Peppol kan forenkle sporing av CO2-utslipp i scope 3 - slik gjør du det

Datakvalitet blir avgjørende for å oppnå ESG-samsvar og redusere karbonavtrykk, og ingen informasjon er nærmere faktiske forretningshendelser enn transaksjonsdata. Derfor kan bedriftsnettverket Peppol være en viktig infrastruktur for å overvåke og redusere utslipp.

Det er et sårt tiltrengt - og økende - fokus på virkningen av karbonutslipp på miljøet og behovet for å redusere dem. For å oppnå dette har EU innført nye regler som krever at selskaper sporer sine utslipp av karbondioksid (CO2) og rapporterer dem nøyaktig til myndighetene. De nye kravene, inkludert utslipp i de tre omfangsnivåene, kan unektelig være en utfordring. Heldigvis finnes det en infrastruktur som kan bli en viktig del av løsningen.

Les videre for å lære om viktigheten av datakvalitet i ESG-samsvar og hvordan du kan bruke Peppol-nettverket til effektivt å innhente og dele informasjon på produkt- og tjenestenivå.

Nye EU-forordninger

Flere EU-forordninger krever at selskaper rapporterer sin miljøpåvirkning, inkludert karbonutslipp. Lovgivningen gjelder nå for større selskaper, men kan snart komme til å omfatte både små og store organisasjoner.

Her er noen av de viktigste EU-forordningene:

  1. Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD ) vil i 2025 erstatte direktivet om ikke-finansiell rapportering fra 2014 (NFRD, se nedenfor) i EU. Gjelder alle store selskaper, inkludert selskaper som er notert på regulerte markeder. Kombinerer eksisterende rapporteringsprotokoller, inkludert GHG-protokollen for klimagassrapportering, som har vært den internasjonale standarden siden 2001. Innebærer en forpliktelse til å identifisere utslipp i scope 1, 2 og 3.
  2. EUs system for handel med utslippskvoter (EU ETS ) - Et kvotesystem som begrenser mengden karbonutslipp bedrifter kan slippe ut. Bedrifter som er omfattet av EU ETS, må kjøpe kvoter for å dekke utslippene sine og rapportere dem årlig.
  3. Non-Financial Reporting Directive (NFRD ) - Dette direktivet krever at store selskaper offentliggjør informasjon om sine retningslinjer for miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) og deres innvirkning på samfunnet og miljøet.
  4. Energieffektivitetsdirektivet (EED ) - Dette direktivet krever at store selskaper gjennomfører energirevisjoner og rapporterer om sitt energiforbruk og sine energibesparelser.
  5. Rammedirektivet om avfall (WFD ) - Dette direktivet fastsetter krav til avfallshåndtering, inkludert rapportering av avfallsstrømmer og deres miljøpåvirkning.

Samlet sett tar disse forordningene sikte på å øke åpenheten og ansvarligheten i selskapers miljørapportering og å oppmuntre selskaper til å redusere sin miljøpåvirkning og etterkomme den økte etterspørselen etter ESG-transparens.

Datakvalitet og CO2-sporing

Datakvalitet refererer til nøyaktigheten, fullstendigheten og konsistensen av data som brukes i forretningsprosesser. Når det gjelder sporing av CO2-utslipp, er datakvalitet avgjørende for nøyaktig måling og rapportering av utslipp, identifisering av forbedringsområder og informerte beslutninger om reduksjon av karbonavtrykk.

Dårlig datakvalitet kan føre til ineffektiv prosessautomatisering, manglende eller korrupte analyser og unøyaktige rapporter. Alt i alt kan det å gjøre det vanskelig for selskaper å overholde de nye EU-reglene føre til sanksjoner.

Viktigheten av datakvalitet ved sporing av CO2-utslipp understrekes ytterligere av det faktum at det finnes ulike metoder for å måle utslipp.

Nøyaktigheten av resultatene avhenger av kvaliteten på dataene som brukes. For eksempel er den direkte målingen av utslipp fra kilder som kraftverk eller fabrikker relativt grei (scope 1- og 2-utslipp), men indirekte utslipp fra leverandører, transport eller bruk av produkter (scope 3) er mer utfordrende å måle nøyaktig.

Det er her data av høy kvalitet og evnen til å behandle disse dataene sømløst blir avgjørende for å gi et pålitelig og omfattende bilde av utslippene.

For å oppnå datakvalitet må selskapene sørge for at de har riktig datahåndteringspraksis på plass. Dette innebærer å implementere retningslinjer for datastyring, sikre at dataene er nøyaktige og konsistente, og ha effektive dataovervåkings- og valideringsprosesser.

Inngangsdataene i enhver prosess må være strukturerte og digitale for å være fullt maskinlesbare, noe som legger press på for eksempel leverandører til å bruke e-fakturaer og andre elektroniske forretningsdokumenter i den kommersielle utvekslingen.

Vanlige feil i datakvaliteten

Før vi lanserte plattformen vår, har Qvalia analysert regnskapsdata for de største selskapene i Norden i over ti år. I løpet av denne tiden har vi observert mange vanlige feil i datahåndteringen som oppstår gjennom prosessene - funn som har vært grunnlaget for vår plattform for forretningstransaksjoner.

Hvis du vil vite mer om resultatene våre, kan du lese forskningsrapporten Lost in transaction: De skjulte kostnadene ved fakturafeil.

Kort sagt må selskapene ta tak i vanlige feil i datahåndteringen for å oppnå høyere datakvalitet. I transaksjonshåndteringsprosessen inkluderer disse feilene:

  1. Ufullstendige data - Manglende data kan ha betydelig innvirkning på nøyaktigheten i rapporteringen av CO2-utslipp. Bedriftene må sørge for at alle relevante data, inkludert leverandørdata, registreres.
  2. Unøyaktige data - Feilaktige data kan føre til unøyaktige rapporter, noe som gjør det vanskelig å overholde EU-regelverket. Bedriftene trenger effektive prosesser for dataovervåking og validering for å identifisere og korrigere unøyaktige data.
  3. Manglende standardisering - Ikke-standardiserte data kan føre til forvirring og inkonsekvens i rapporteringen. Bedrifter må etablere retningslinjer for datastyring som fremmer standardisering av datahåndteringsprosessene.
  4. Datasiloer - Silodata kan gjøre det vanskelig å analysere data på en helhetlig måte og identifisere forbedringsområder. Bedriftene må ha tilstrekkelige dataintegreringsprosesser for å bryte ned datasiloer og få en helhetlig oversikt over utslippene.

Bedriftene må investere i datahåndteringspraksis og analyseverktøy for å oppnå data av høy kvalitet og sikre samsvar med det nye regelverket. Ved å gjøre dette kan de bidra til å redusere karbonutslippene og beskytte miljøet for fremtidige generasjoner.

Dataanalyse, klassifisering og masterdata er alle gode steder å begynne.

Dataanalyse

Dataanalyseverktøy kan bidra til å analysere og tolke data for å identifisere forbedringsområder og måle effektiviteten av karbonreduksjonsarbeidet, samt danne grunnlag for rapportering.

Klassifisering

Produkt- og tjenesteklassifisering, for eksempel ved hjelp av UNSPSC-taksonomien, bidrar til å identifisere kategorier av produkter og tjenester for bedre å forstå ressursene som brukes på tvers av organisasjonen. Klassifisering, for eksempel ved gjennomføring av en utgiftsanalyse, kan være svært tidkrevende, men det finnes nå automatiserte løsninger på markedet.

masterdata

Masterdata håndtering av leverandør- og kunderegistre kan bidra bredt til å oppfylle ESG-kravene, for eksempel for å unngå spesifikke bransjer og svartelistede selskaper. Ved automatisk å oppdatere informasjon i henhold til offisielle selskapsregistre og overvåke kritiske forretningshendelser kan selskaper oppnå mye bedre kontroll over leverandørkjeden og livssyklusvurderingen.

Bruk av Peppol for utveksling av CO2-data

Datakvaliteten avhenger i stor grad av korrekt datainput. Sporing og rapportering av utslipp skiller seg ikke fra mer vanlige typer forretningsdata, for eksempel salgs- og innkjøpsdata, som beløp, merverdiavgift, frakt osv. Du trenger korrekte tall som er strukturert slik at informasjonen kan behandles i ERP-systemet ditt.

Når det gjelder rapportering av CO2-utslipp og overholdelse av den bredere delen av livssyklusvurderingens omfang tre, finnes det åpenbart ingen bedre informasjonskilder enn leverandørene selv for å gi informasjon om produkter eller tjenester.

Den mest effektive måten å oppnå høy datakvalitet i rapporteringen av CO2-utslipp er å bruke transaksjonsdata og dele CO2-fotavtrykk på linjenivå på alle kundefakturaer. Bedriftene kan legge press på leverandørene for å utveksle denne informasjonen, som vil bli rapportert i nær sanntid.

Den gode nyheten er at infrastrukturen allerede er på plass. Peppol, det internasjonale forretningsnettverket for elektroniske forretningsdokumenter, er ideelt for utveksling av denne informasjonen, sømløst sammen med transaksjonsdokumentet, for eksempel fakturaer.

Foreløpig finnes det imidlertid ikke noe felt for utslippsdata i Peppol BIS, som for eksempel finnes i UBL, men dette forventes å endre seg. I mellomtiden kan du bruke datafeltet cac:AdditionalItemproperty for å inkludere utslippsdata i Peppol.

Fremover er det en sterk trend med økte rapporteringsforpliktelser og krav til dataenes nøyaktighet og kvalitet. CTC - sanntidsrapportering av merverdiavgift til skattemyndighetene - er en teknologi som kan gi en pekepinn på hva som vil komme. Denne teknologien blir gradvis mer vanlig, og både teknologien og lovgivningen er allerede på plass i noen land. Ikke bli overrasket om vi ser lignende krav til miljørapportering i hele EU etter hvert.

Ved å ta tak i de vanligste feilene i datahåndteringen - og bruke transaksjonsdata til å dele CO2-fotavtrykk på linjenivå på fakturaer via Peppol - kan bedrifter oppnå høy datakvalitet i rapporteringen av CO2-utslipp ved å dele informasjonen og hjelpe alle med å ta et stort skritt for å overholde de nye EU-reglene, redusere karbonavtrykket og bidra til en bærekraftig fremtid.