Peppol er utvilsomt på full fart inn i verden av forretningsmeldinger. Bedrifter og myndigheter migrerer i økende grad forretningsmeldinger - fakturaer, e-ordrer og andre transaksjonsstrømmer - fra eldre teknologi til denne nye, åpne standarden.
Det finnes mange artikler som gir en oversikt over det grunnleggende om Peppol, så vi går ikke nærmere inn på det her. Hvis du vil ha et sammendrag av bakgrunnen, kan du lese dette innlegget om Peppols historie. I stedet vil jeg gå litt i dybden på funksjonene, de tekniske mulighetene og infrastrukturen fra en utviklers synspunkt og forklare hvorfor det har blitt et nytt paradigme innen B2B.
B2B innen transaksjonsteknologi forklart
Historien om B2B
Business-to-business (B2B) i IT-sammenheng refererer til elektronisk utveksling av forretningsmeldinger mellom bedrifter. Elektronisk B2B-kommunikasjon har eksistert lenge og var en av de drivende faktorene i utviklingen av et stabilt og sikkert globalt nettverk - det vi i dag kjenner som Internett.
Business-to-business (B2B) i IT-sammenheng refererer til elektronisk utveksling av forretningsmeldinger mellom bedrifter. Elektronisk B2B-kommunikasjon har eksistert lenge og var en av de drivende faktorene i utviklingen av et stabilt og sikkert globalt nettverk - det vi i dag kjenner som Internett.
Årsaken er enkel. Med innføringen av datamaskiner innså bedriftene at de måtte dele data for å utnytte sitt fulle potensial. Av dette behovet oppsto B2B.
Da B2B startet på slutten av 70-tallet, fantes det ingen nettverk mellom selskaper, og data (lagring) var ufattelig dyrt, så alle gjorde sitt beste for å minimere datamodellene.
Fra disse tidlige dagene vokste det frem to ledende formater: ANSI X12 (1979) i USA og EDIFACT (1984) i Europa. Begge var ment å være en standard som bedrifter kunne bruke for å lagre data så komprimert som mulig.
Flere tiår senere er disse formatene fortsatt i utstrakt bruk over hele verden. X12 er uvanlig utenfor USA, men EDIFACT er svært utbredt.
EDIFACT er også grunnlaget for UBL, Peppol XMLs byggestein.
B2B-adopsjon fra P2P til VAN
B2B brukes av så godt som alle selskaper i dag, ettersom alle trenger å kommunisere digitalt for å gjøre forretninger.
Etter hvert som B2B spredte seg, spesielt fra midten av 90-tallet da Internett skjøt fart, begynte mange selskaper å etablere "punkt-til-punkt"-forbindelser (P2P) med forretningspartnerne sine, ettersom det ikke fantes andre alternativer for å dele B2B-data.
Noe senere ble de første Value-Added-Network (VAN) -tjenestene utviklet for å lindre voksesmertene ved P2P-tilkoblinger. Bedrifter kunne koble seg til én tjenesteleverandør på VAN , som i sin tur koblet seg til alle de andre samarbeidspartnerne og dannet et B2B-operatørnettverk. Disse tjenesteleverandørene kalles ofte bare operatører (OP).
Stadig flere OP-er ble grunnlagt - noen lokale, for en bestemt region eller et bestemt land, og noen med global rekkevidde. Antallet B2B-forbindelser vokste raskt, samtidig som stadig flere systemer ble introdusert på markedet.
Resultatet var en eksplosjon av meldingstyper og -formater, ettersom støttesystemene manglet felles standarder.
Leverandører av B2B-tjenester innså snart at de trengte transformasjoner (konvertering av dataformater mellom kundenes systemer og forretningspartnerne deres), noe som førte til utvikling av flere løsninger, transformasjonsprogramvare for bedrifter og transformasjonstjenester fra VAN leverandører.
Som du sikkert kan forestille deg, skapte disse et kaos av B2B-trafikk. For VAN -operatørene var imidlertid dette oppsettet svært lønnsomt; de kunne ta betalt både avsender og mottaker, og på toppen av det hele kunne de ta ekstra betalt for transformasjoner!
B2B-kollaps
"Kollaps" er kanskje en drastisk måte å si det på. Men etter hvert som antallet formater vokste uten noen sentral koordinering, Internett spredte seg raskt, og prisene på datalagring og -overføring stadig sank, var bristepunktet nær.
Operatørene på VAN var imidlertid fornøyde. Enhver deltaker i et operatørnettverk var klemt fast og hadde ikke noe annet alternativ enn å fortsette å betale VAN -leverandørenes regninger for å kunne fortsette med sin virksomhet.
Da kostnadene ble smertelig høye, begynte selskapene å se seg om etter B2B-funksjonaliteten; integrasjonsplattformen stakk hodet ut i lyset for første gang.
Integrasjonsplattformene ble utviklet for å erstatte mange VAN -leverandørers funksjonalitet for håndtering av transport, transformasjon og ruting. De som har noen år i bransjen, husker dette som SOA-alderen (og vi befinner oss nå rundt 2004-2008). Siden den gang har SOA vokst, eller blitt til mikrotjenestestandarden. Alt i alt et flott resultat.
Virksomhetene ble imidlertid ofte avkrevd betydelige lisensavgifter fra leverandørene av integrasjonsprogramvare i stedet for å betale leverandøren VAN . Fleksibiliteten i integrasjonsprogramvaren gjorde dessuten kompleksiteten enda verre, ettersom bedriftene nå kunne tilpasse seg stort sett hva som helst og behandle det i systemene sine, men til en høy fast kostnad i tillegg til kostnader for konsulenter, manuell håndtering og bygging av integrasjoner. Dette rotet er noe vi fortsatt lider under - integrasjonsspagettien. Antallet formater, kommunikasjonsprotokoller og P2P-tilkoblinger er overveldende.
Opprinnelsen til Peppol
Løsningen på denne ineffektive, men uheldig voksende situasjonen kom uventet. Etter hvert som land, regioner og systemer hadde sine egne formater og protokoller, identifiserte EU problemet som et hinder for et effektivt indre marked. EU begynte å utvikle Peppol for å få et samarbeidsnettverk med en presis og kontrollert standard.
Dette ble gjort uavhengig av B2B-kollapsen, men EU trengte en eller annen form for felles og effektiv kommunikasjonsstandard, ettersom det ikke fantes noen på markedet.
Ikke alle var glade for dette. Leverandørene på VAN innså at en felles standard ville føre til en radikal reduksjon i antallet gebyrer og avgifter, og dermed fjerne en betydelig inntektsstrøm.
Med god hjelp fra europeiske beslutningstakere og fortsatt bruk av Peppol blant myndigheter og selskaper, innså de fleste VAN -leverandører etter hvert at det var mer kostnadseffektivt i det lange løp å opprettholde én standard. Det holdt ikke lenger å opprettholde B2B-kaoset og integrasjonsspagettien. Støtten fra VAN bidro til at Peppol tok av.
En annen part som ikke ble overveldet av glede var selskapene som hadde investert stort i en integrasjonsplattform som håndterer all B2B-kommunikasjon internt. Peppol krever bruk av en Peppol aksesspunkt (AP), også kalt en Peppol-tjenesteleverandør, som den eneste måten å utveksle meldinger over Peppol. Dette enkeltgrensesnittet til nettverket gjør eksisterende P2P-tilkoblinger og muligheten til å håndtere mange overføringsprotokoller overflødige.
Brukerne av integrasjonsplattformen har kommet til samme konklusjon som operatørene på VAN . I det minste begynner de å innse det - ved å bruke ONE-standarden kan man rydde opp i mye av rotet. Samtidig legger stadig flere programvareleverandører, f.eks. ERP-systemer som SAP, til innebygd støtte for Peppol , noe som eliminerer behovet for komplekse transformasjoner.
Det teknologiske forspranget til Peppol
Mange integrasjonsplattformer og VAN operatører har innsett at Peppol-modellen er svært fordelaktig.
AP garanterer levering av meldinger; protokollen og standarden er svært strukturert og validert, og alle meldinger som mottas gjennom nettverket, er fullstendig validert og alltid 100 % korrekte med hensyn til syntaks og valideringsregler.
Disse kontrollene og balansene som Peppol-nettverket tilbyr, kan redusere behovet for feilhåndtering og sporing betydelig, og dermed spare penger i det lange løp. Personalet kan flyttes til andre oppgaver, og behovet for programvarelisenser og systemer kan reduseres.
Da jeg begynte med IT og B2B, var en av mine første oppgaver å oppgradere en flyt fra EDIFACT D.93A til det da nylig utgitte D.96A (de som kjenner til EDIFACT, vet kanskje at D.96A ble utgitt i 1996), og min første tanke var "Hva i...? Hvem i all verden har funnet på dette formatet?". Så innså jeg at det var FN, så jeg aksepterte situasjonen.
Peppol har valgt UBL som underliggende standard, som er basert på EDIFACT. Det er et velbrukt og velprøvd fundament som dekker de fleste bedrifters behov.
UBL-meldingene sendes ved hjelp av AS4 (ebMS) som både signerte og krypterte data, noe som sikrer meldingen og transporten og gjør Peppol til en trygg og pålitelig kommunikasjonsmetode. Peppol styres som en åpen standard, med en komité og medlemmer som fastsetter standarden og gjør endringer og tilføyelser. Hvert land som er med i Peppol, har en eller flere Peppol-autoriteter som styrer medlemmene i hvert land.
Sjekk ut dette innlegget for å bli kjent med Peppol-terminologien.
Oversikt over fordelene
Peppol er et sett med standarder og infrastruktur som er utviklet for å forenkle elektroniske innkjøpsprosesser i og utenfor Europa. Bakgrunnen for innføringen av Peppol er behovet for standardiserte og interoperable e-innkjøpsløsninger for å øke effektiviteten, redusere kostnadene og fremme internasjonal handel.
Nøkkelpunkter om Peppol-adopsjon:
- Standardisering: Peppol tilbyr et standardisert rammeverk for elektroniske dokumenter som fakturaer, ordrer og fraktmeldinger. Det sikrer at ulike systemer kan kommunisere sømløst, noe som reduserer behovet for flere formater og grensesnitt.
- Interoperabilitet: Ved å muliggjøre interoperabilitet mellom ulike e-innkjøpssystemer gjør Peppol det mulig for bedrifter og offentlige forvaltninger i ulike land å handle elektronisk uten kompatibilitetsproblemer.
- Regulatorisk støtte: EU har vært en sterk støttespiller for Peppol, og har oppmuntret til bruk av Peppol gjennom direktiver og forordninger for å digitalisere offentlige anskaffelsesprosesser. Denne støtten har vært avgjørende for å få flere EU-land til å ta i bruk Peppol.
- Global rekkevidde: Selv om Peppol har sin opprinnelse i Europa, har fordelene ført til internasjonal utbredelse. Land utenfor Europa, som Australia, New Zealand og Singapore, har også tatt i bruk Peppol-nettverk for å legge til rette for handel over landegrensene.
- Effektivitet og kostnadsbesparelser: Ved å ta i bruk Peppol kan organisasjoner oppnå betydelige kostnadsbesparelser gjennom redusert papirbruk, lavere transaksjonskostnader og raskere behandlingstider. Det forbedrer også den generelle effektiviteten i innkjøpsprosessene.
- Sikkerhet og tillit: Peppol sørger for sikker og pålitelig overføring av dokumenter gjennom akkrediterte tjenesteleverandører, noe som øker tilliten blant handelspartnerne og reduserer risikoen for svindel.
- Skalerbarhet: Peppols fleksible arkitektur gjør det mulig å skalere den slik at den kan tilpasses organisasjoner av alle størrelser, fra små bedrifter til store virksomheter og offentlige organer.
Samlet sett representerer innføringen av Peppol et betydelig fremskritt i digitaliseringen av innkjøpsprosesser, noe som bidrar til økt effektivitet, kostnadseffektivitet og global handelsintegrasjon.
Og utfordringene?
Å adoptere Peppol kan være en fordel, men det kan også være flere hindringer. Jeg er litt krass her - det er viktig å se på Peppol med helt åpne øyne:
- Innledende kostnader og investeringer: Implementering av Peppol krever innledende investeringer i teknologi, opplæring og muligens ny infrastruktur. For små og mellomstore bedrifter (SMB-er) kan disse kostnadene bli en stor belastning.
- Endringsledelse: Overgangen til Peppol innebærer betydelige endringer i eksisterende prosesser og systemer. Organisasjoner kan møte motstand fra ansatte som er vant til tradisjonelle metoder, noe som krever omfattende strategier for endringsledelse.
- Teknisk kompleksitet: De tekniske kravene for å integrere med Peppol kan være komplekse, og krever ekspertise innen IT og spesifikke standarder for e-innkjøp. Organisasjoner som ikke har teknisk kompetanse internt, kan slite med implementeringen.
- Problemer med interoperabilitet: Selv om Peppol har som mål å standardisere prosessene, kan uoverensstemmelser i implementeringen i ulike regioner eller sektorer føre til problemer med interoperabilitet, noe som vanskeliggjør sømløs integrering.
- Overholdelse av regelverk: Det kan være utfordrende å overholde ulike nasjonale forskrifter og standarder. Organisasjoner må sikre at de oppfyller alle lovkrav, noe som kan være tidkrevende og kostbart.
- Bekymringer knyttet til datasikkerhet: Det er avgjørende å sørge for sikkerheten og personvernet til sensitive innkjøpsdata. Organisasjoner må investere i robuste sikkerhetstiltak for å beskytte seg mot cybertrusler, noe som kan være en ekstra hindring.
- Begrenset bevissthet og forståelse: Kunnskapen om Peppol og fordelene kan være begrenset, særlig blant små og mellomstore bedrifter og i regioner utenfor Europa. Denne mangelen på kunnskap kan hindre innføringen.
- Avhengighet av leverandører: Det kan skape avhengighetsproblemer hvis man er avhengig av eksterne tjenesteleverandører for å implementere Peppol. Organisasjoner må nøye velge pålitelige leverandører og håndtere disse relasjonene på en effektiv måte.
- Økonomiske faktorer: Økonomisk ustabilitet eller budsjettbegrensninger kan forsinke investeringer i ny teknologi, inkludert Peppol, ettersom organisasjoner prioriterer andre presserende økonomiske bekymringer.
- Standarder i stadig utvikling: Etter hvert som Peppol-standardene fortsetter å utvikle seg, må organisasjonene holde seg oppdatert og potensielt tilpasse systemene sine kontinuerlig, noe som kan være en ressurskrevende prosess.
For å ta tak i disse hindringene kreves det strategisk planlegging, tilstrekkelige ressurser og et sterkt engasjement fra interessentene for å lykkes med å ta i bruk og utnytte fordelene med Peppol.
Hva blir det neste?
Peppol er i vekst. Det er noen barnesykdommer etter hvert som nye land ønsker å bli med, og fellesskapet gjør sitt beste for å kombinere ressursene slik at de passer til alles behov.
Standarden har delt seg i Peppol BIS, som hovedsakelig brukes i Europa, og Peppol PINT, som brukes internasjonalt. Det er sannsynligvis klokt, ettersom momsregler og krav ikke kan oppfylles i ett enkelt format, men mappingen (transformasjonen) mellom de to er tydelig beskrevet.
Når vi ser tilbake på spagettien vi led under for mange år siden, har det vist seg at Peppol kan løse kompleksiteten, bidra til lavere kostnader, redusere feil og gi data av høyere kvalitet. Selv om det finnes reelle utfordringer som kan være vanskelige å overvinne for noen, er det åpenbart at Peppol vil fortsette å vokse. I årene som kommer, vil vi se økt støtte fra systemer og tjenester, f.eks. ERP-systemer, som legger til støtte for Peppols XML-formater, flere fylker som slutter seg til, og en kontinuerlig økning i antall transaksjoner og brukere.
Relaterte artikler
Den lukkede verdenen til tradisjonell EDI har lenge diktert hvordan bedrifter utveksler fakturaer, bestillinger og andre handelsdokumenter. Men landskapet endrer seg — Her er hvordan Peppol redefinerer digital B2B-kommunikasjon.
Den siste økten i Peppol Academy-serien, Grunnleggende om Peppol-nettverket, er tilgjengelig. Lær om de viktigste forretningsnettverkskomponentene.
Å forstå Peppols tekniske spesifikasjoner og implementeringsprosess er avgjørende for at utviklere skal bygge robuste systemer som forbedrer organisatorisk effektivitet. Dette innlegget skisserer nøkkelkonsepter og teknisk veiledning for utviklere for å komme i gang med elektroniske bestillinger ved hjelp av Peppol.