
Peppol startet i 2008 som et pilotprosjekt i regi av EU-kommisjonen for grenseoverskridende offentlige anskaffelser. I dag er det et internasjonalt rammeverk for utveksling av e-fakturaer, bestillinger og andre forretningsdokumenter, brukt av offentlige organer og bedrifter i Europa, Asia-Stillehavsområdet og Midtøsten. Denne artikkelen følger hvordan det kom dit: det opprinnelige prosjektet, overføringen til OpenPeppol, de tekniske endringene som gjorde det til et generelt forretningsnettverk, og de nasjonale mandatene som nå er bygd på det.
For hvordan nettverket fungerer i dag, se Hva er Peppol?
Hvorfor Peppol ble opprettet
På midten av 2000-tallet var elektronisk offentlig anskaffelse i Europa fragmentert. Medlemslandene hadde sine egne e-anbudsplattformer, elektroniske signaturordninger og fakturaformater, slik at en leverandør i ett land sjelden kunne legge inn anbud på eller fakturere en offentlig kontrakt i et annet uten å tilpasse seg lokale systemer. Europakommisjonen finansierte PEPPOL (Pan-European Public Procurement Online) for å vise at grenseoverskridende e-anskaffelser kunne fungere på delte, åpne spesifikasjoner.
En artikkel presentert på Wirtschaftsinformatik-konferansen i 2009 beskrev kjerneutfordringen som interoperabilitet på tre nivåer: organisatorisk (felles prosesser og en pragmatisk håndtering av juridiske forskjeller), semantisk (standardiserte forretningsdokumenter) og teknisk (standardisert transport og elektroniske signaturer). Forfatterne argumenterte for at en europeisk løsning måtte være basert på åpne standarder og bygge på eksisterende nasjonal infrastruktur (Sonntagbauer og Bodiroza, 2009).
PEPPOL-prosjektet, 2008 til 2012
PEPPOL startet 1. mai 2008 som et storstilt pilotprosjekt under EUs konkurranseevne- og innovasjonsprogram (CIP ICT Policy Support Programme). Det ble koordinert av Direktoratet for forvaltning og e-forvaltning (Difi), og budsjettet på 30,8 millioner euro ble finansiert i fellesskap av EU-kommisjonen og konsortiummedlemmene. Konsortiet vokste i løpet av prosjektet og endte opp med 18 partnere fra 11 eller 12 europeiske land, avhengig av kilden.
Prosjektet dekket anskaffelseskjeden både før og etter kontraktstildelingen:
- e-signatur : validering av elektroniske signaturer utstedt i andre land
- Virtuelt selskapsdokument (VCD) : grenseoverskridende bevis på en leverandørs kvalifikasjoner
- e-katalog : utveksling av produktkataloger mellom kjøpere og leverandører
- e-bestilling : elektroniske bestillinger
- eFaktura : elektroniske fakturaer mellom leverandører og offentlige kjøpere
- En felles transportinfrastruktur som forbinder de nasjonale løsningene
Noen av de vanskeligste problemene var juridiske og organisatoriske snarere enn tekniske. Elektroniske signaturer er et godt eksempel. Mange medlemsstater krevde kvalifiserte eller avanserte signaturer i e-anbud, så et bud signert i ett land måtte kunne verifiseres i et annet. PEPPOL tok tak i dette med signaturvalideringstjenester i stedet for en enkelt signaturordning, en tilnærming beskrevet i en artikkel fra 2012 om prosjektets fire år med e-signaturarbeid (Ølnes, 2012). Etter en forlengelse ble prosjektet formelt avsluttet 31. august 2012.
OpenPeppol tar over
For å holde spesifikasjonene og nettverket i gang etter at EU-finansieringen tok slutt, ble resultatene overlevert til en ny organisasjon. OpenPeppol AISBL, en internasjonal ideell organisasjon under belgisk lov, har vært i drift siden 1. september 2012 som den medlemsdrevne organisasjonen som vedlikeholder og styrer Peppols spesifikasjoner, avtaler og styringsrammeverk.
OpenPeppol startet med 5 medlemmer fra 5 land. I oktober 2019 hadde de 375 medlemmer i 34 land. I juli 2025 rapporterte de medlemmer i 44 land, Peppol-myndigheter i 23 land og utvekslet Peppol-forretningsdokumenter i 65 land.
Navnet endret karakter underveis. PEPPOL startet som et akronym for pilotprosjektet. OpenPeppol beskriver nå Peppol ganske enkelt som navnet på sitt interoperabilitetsrammeverk, og nettverket brukes til handel mellom bedrifter så vel som til offentlige anskaffelser.
Hvordan OpenPeppol styres
OpenPeppol er medlemsdrevet. Viktige elementer i styringsstrukturen inkluderer:
- Generalforsamlingen : den høyeste myndighet, som møtes årlig, velger tillitsvalgte og godkjenner planer og budsjetter
- Styringskomité : generalsekretæren som leder pluss seks medlemmer valgt av generalforsamlingen, to fra hver interessentgruppe
- Generalsekretær og driftskontor : daglig ledelse, økonomi, samsvar og teknisk støtte
- Koordineringskomité : lederne i alle lokalsamfunn, som samordner arbeidet på tvers av dem
- Fellesskap : tre interessentfellesskap (sluttbrukere, tjenesteleverandører og Peppol-myndigheter) og fem domenefellesskap (Peppol-nettverk, før tildeling, etter tildeling, kontinuerlige transaksjonskontroller og logistikk)
- Valgkomité : sørger for at det finnes kvalifiserte kandidater til valgte verv
Hvert deltakerland har en Peppol-myndighet, et myndighetsorgan som signerer avtaler med tjenesteleverandørene i landet sitt og kan legge til nasjonale krav. I Sverige er det Upphandlingsmyndigheten som har denne rollen.
Fra offentlige anskaffelser til et generelt forretningsnettverk
Tre endringer mellom 2014 og 2023 gjorde Peppol fra et pilotprosjekt innen anskaffelser til infrastruktur som bedrifter bruker til daglig handel.
En europeisk standard for e-fakturaer
Direktiv 2014/55/EU krevde at offentlige myndigheter i EU skulle kunne motta og behandle elektroniske fakturaer som var i samsvar med en europeisk standard, som CEN publiserte som EN 16931 i 2017. Sentrale myndigheter måtte kunne gjøre dette innen 18. april 2019, og subsentrale oppdragsgivere senest innen 18. april 2020. EN 16931 definerer den semantiske datamodellen for en faktura. Peppol BIS Billing 3.0 er en Core Invoice Usage Specification (CIUS) av standarden som gjør modellen implementerbar på Peppol-nettverket, slik at en gyldig Peppol-faktura også følger EN 16931. Den ble tilgjengelig 27. februar 2018 og obligatorisk på nettverket 18. april 2019, og den vedlikeholdes gjennom regelmessige utgivelser. Se gjeldende Peppol BIS Billing dokumentasjon for gjeldende versjon.
Nye transportprotokoller
Pilotprosjektets første transportprotokoll, START, ble erstattet av AS2 i årene etter prosjektet, og senere av AS4, den samme meldingsstandarden som brukes av EUs eDelivery-byggestein. AS4 ble obligatorisk mellom Peppol Access Points 1. februar 2020, i henhold til OpenPeppols migreringsplan . Endringen viser hvordan Peppol holder spesifikasjonene for forretningsdokumenter atskilt fra meldingslaget som transporterer dem.
Internasjonale spesifikasjoner
Etter hvert som land utenfor Europa ble med, trengte Peppol en måte å støtte lokale regler på en felles kjerne. Peppol International (PINT) tilbyr en felles internasjonal kjerne for fakturaspesifikasjoner, med jurisdiksjonsspesifikke profiler der lokale skatte- og regulatoriske krav er forskjellige, for eksempel PINT SG for Singapore, PINT JP for Japan og PINT AE for De forente arabiske eUra. Det internasjonale observatoriet for e-fakturering ved Politecnico di Milano daterer lanseringen av PINT-standarden til juli 2023.
Peppol blir global
De første Peppol-myndighetene utenfor Europa ble opprettet i Asia-Stillehavsregionen:
- Singapore : IMDA ble Singapores Peppol-myndighet i mai 2018, den første i Asia, og lanserte et landsdekkende e-faktureringsnettverk 9. januar 2019.
- Australia og New Zealand : De to landene annonserte en felles plan om å ta i bruk Peppol i februar 2019, med det australske skattekontoret og New Zealands departement for næringsliv, innovasjon og sysselsetting som Peppol-myndigheter.
- Japan : Myndighetene opprettet det digitale byrået og en japansk Peppol-myndighet i september 2021 og utviklet JP PINT i forkant av systemet for kvalifiserte fakturaer, som startet 1. oktober 2023. Dette systemet innførte krav til kvalifiserte fakturaer for forbruksavgiftsformål, men skapte ikke en generell forpliktelse til å utveksle fakturaer elektronisk.
- Frankrike : Skatteetaten (DGFiP) opprettet en Peppol-myndighet 8. juli 2025.
Nettverkets størrelse har vokst med mandatene. I april 2024, før Belgias B2B-mandat trådte i kraft, rapporterte OpenPeppol 1 016 364 registrerte mottakere i nettverket. Tallet teller registrerte mottakerdeltakere, ikke unike selskaper.
Hvordan utvekslingsmodellen utviklet seg
To hjørner
Mange tradisjonelle EDI-ordninger koblet handelspartnere sammen gjennom bilaterale avtaler og partnerspesifikke konfigurasjoner. Hver nye partner trengte sitt eget oppsett, så kostnadene økte med hver forbindelse.
Tre hjørner
Operatører (VAN-er) fungerte deretter som mellomledd. Dette fungerer når begge parter bruker samme operatør, men på tvers av operatører krever det roamingavtaler, og internasjonale handelspartnere deler sjelden en slik.
Fire hjørner
Peppol bruker en firhjørnemodell: avsenderen, avsenderens aksesspunkt , mottakerens aksesspunkt og mottakeren. Senderen aksesspunkt bruker SML- og SMP-oppslag for å finne mottakerens aksesspunkt og dokumenttypene mottakeren godtar, slik at de to partene verken trenger en delt leverandør eller en bilateral forbindelse.

Fem hjørner
Noen land legger til et femte hjørne: skattemyndighetene. I denne desentraliserte modellen, kjent som DCTCE (Decentralized Continuous Transaction Control and Exchange), rapporterer tjenesteleverandørene skattedata til myndigheten mens fakturaen fortsatt beveger seg mellom bedriftenes tilgangspunkter, slik at myndigheten ikke stopper eller godkjenner hver faktura. I De forente arabiske emirater satte ministerbeslutning nr. 244 av 2025 en pilot- og frivillig fase fra 1. juli 2026 og krever at store bedrifter implementerer innen 1. januar 2027. Slovakia starter obligatorisk innenlands B2B e-fakturering med fem-hjørnerapportering 1. januar 2027, med transaksjoner innenfor EU planlagt å følge fra 1. juli 2030.

Mandater bygget på Peppol
Peppol i seg selv er ikke et lovkrav, men et økende antall nasjonale påbud er basert på det. Belgia har krevd strukturerte e-fakturaer for nesten alle innenlandske transaksjoner mellom momspliktige virksomheter siden 1. januar 2026, med Peppol som standardkanal. Fra 1. januar 2027 må norske bokføringspliktige virksomheter utstede elektroniske fakturaer til andre bokføringspliktige virksomheter som er registrert for å motta dem, og fra 1. januar 2030 må alle disse kunne motta e-fakturaer. EHF og Peppol BIS Billing er godkjente formater, og en PDF oppfyller ikke kravet når kjøperen kan motta e-fakturaer. Krav til e-fakturering etter land .
Peppols tidslinje
| År | Milepæl |
| 2008 | PEPPOL-pilotprosjektet starter 1. mai under EUs CIP ICT Policy Support Programme, koordinert av Difi i Norge. |
| 2012 | Prosjektet avsluttes 31. august. OpenPeppol AISBL overtar 1. september. |
| 2014 | Direktiv 2014/55/EU om e-fakturering i offentlige anskaffelser |
| 2017 | CEN publiserer den europeiske standarden for e-fakturering EN 16931 |
| 2018 | Peppol BIS Billing 3.0 utgitt (27. februar). IMDA blir Singapores Peppol-myndighet (mai) |
| 2019 | Singapore lanserer sitt landsdekkende e-faktureringsnettverk (9. januar). Australia og New Zealand kunngjør implementering (februar). BIS Billing 3.0 obligatorisk (18. april) |
| 2020 | AS4 obligatorisk mellom Peppol-tilgangspunkter (1. februar) |
| 2021 | Japan oppretter det digitale byrået og en Peppol-myndighet (september) |
| 2023 | PINT lansert (juli). Japans kvalifiserte fakturasystem starter (1. oktober). |
| 2025 | Frankrikes DGFiP oppretter en Peppol-myndighet (8. juli). Peppol-myndigheter i 23 land |
| 2026 | Belgias mandat for e-fakturering til B2B starter (1. januar). Pilotfase og frivillig fase i De forente arabiske emirater (1. juli) |
| 2027 | Norges B2B-krav og Slovakias mandat trer i kraft (1. januar). Large Bedrifter i De forente arabiske emirater må implementere (1. januar) |
| 2030 | Norske bedrifter med bokføringsplikt må kunne motta e-fakturaer (1. januar). Slovakia planlegger å utvide e-fakturering til transaksjoner innenfor EU (1. juli). |
Kom i gang med Peppol
Qvalia er en sertifisert Peppol-produsent aksesspunkt og SMP-leverandør. Vi kobler bedrifter og programvareplattformer til nettverket, registrerer Peppol-ID-er og håndterer levering. Les hvordan vi jobber som din Peppol-tjenesteleverandør eller Peppol-dokumentasjonen og implementeringsveiledningen .
Kilder
- Europakommisjonen, CIP ICT PSP-prosjektportefølje: PEPPOL
- Sonntagbauer, P. og Bodiroza, M. (2009). Pan European Public e-Procurement Online (PEPPOL): Utfordringene med å implementere en europeisk løsning . Wirtschaftsinformatik Proceedings 2009
- Ølnes, J. (2012). PEPPOL: Erfaring fra fire års arbeid med interoperabilitet mellom e-signaturer . ISSE 2012, Springer Vieweg.
- OpenPeppol (2019). PEPPOL for nykommere
- OpenPeppol: Om og organisasjon
- Direktiv 2014/55/EU om elektronisk fakturering i offentlige anskaffelser
- OpenPeppol: Peppol BIS Billing 3.0-migreringsplan og AS2 til AS4-migrering
- OpenPeppol: Peppol casestudie, IMDA Singapore
- Teknologivedtak (15. november 2019). ATO utnevnt til australsk PEPPOL-myndighet
- Digital Agency Japan (2022). Oversikt over den japanske utrullingen
- OpenPeppol (9. juli 2025). OpenPeppol ønsker velkommen Peppol-myndigheten for Frankrike
- OpenPeppol (15. mai 2024). Peppol-presentasjon for EUs e-leveringsfellesskap.
- Internasjonalt observatorium for e-fakturering, Politecnico di Milano (2025). Det globale skiftet til e-fakturering
