Hva er merverdiavgift? En kort veiledning om forbruksavgift

Merverdiavgift kan være vanskelig, særlig i internasjonal handel. Hvordan skiller den seg fra andre avgifter? Her er det grunnleggende.

Avgifter basert på forbruk og rettet mot sluttbrukere er ofte kjent som merverdiavgift. Denne spesifikke avgiften legges vanligvis til prisen på bestemte varer eller tjenester og er fradragsberettiget for selskaper og de fleste organisasjoner. I noen land går den under navnet GST, Goods and Services Tax.

Merverdiavgift skiller seg fra omsetningsavgift ved at den pålegges i alle ledd i produksjons- og distribusjonskjeden. Salgsavgifter pålegges derimot bare forbrukeren. Dette er en vesentlig forskjell ettersom selskapene fungerer som skatteinnkrevere for myndighetene.

Kort historikk

Til tross for utbredt implementering har det ikke eksistert så lenge. På begynnelsen av 1900-tallet foreslo to personer det grunnleggende konseptet, uavhengig av hverandre. En amerikansk skatteekspert og økonomisk rådgiver ved navn Thomas S. Adams foreslo det som en mer raffinert versjon av selskapsskatten. Wilhelm von Siemens, en tysk forretningsmann, foreslo på samme tid at en forbruksskatt rettet mot sluttforbrukeren kunne være en lettere administrerbar form for bruttoomsetningsskatt og omsetningsavgift.

Tyskland og Frankrike var de første landene som innførte merverdiavgift, like etter første verdenskrig. Siden den gang har populariteten blant nasjonale og lokale myndigheter økt raskt. OECD rapporterer at hele 166 av verdens 199 land har innført avgiften i en eller annen form, med USA som et bemerkelsesverdig unntak.

Moms er vanskelig

Til tross for at merverdiavgiften er en effektiv skatt for myndighetene, er den ofte en stor kilde til hodepine og kapitallekkasje for bedrifter og organisasjoner. Ikke minst i internasjonal handel. Det er flere grunner til dette.

1. Til tross for en enorm harmoniseringsinnsats drevet frem av EU, er det store forskjeller i lokale regelverk. Ulike skattesatser, datoer og rapporteringsrutiner blir fort overveldende. Særlig for små bedrifter som ikke har ressurser til en egen avdeling for leverandørgjeld.
2. Det stadig skiftende landskapet er en stor kilde til bekymring. Fra EU-domstolen og EU-kommisjonen til nasjonale og lokale forskrifter - det krever innsats å holde oversikt over nye forskrifter.
3. Til tross for alle tilgjengelige kilder, fra skattenivåer til presedens, er det noen ganger usikkerhet. Ikke minst når nye regler og forskrifter innføres.